Fakta om bybanen

At bybanen er blitt en av hovedsakene i årets valgkamp i Bergen, er helt naturlig. Det handler om det viktigste valget bergenserne skal foreta på mange år. Det gjelder hele byens fremtid.

Idet valgkampen går mot en forhåpentligvis lykkelig slutt, er det kanskje på tide å bringe en form for edruelighet inn i denne diskusjonen. Det er viktig at folk leser litt mer enn overskrifter og ikke faller for den vulgærpropagandaen visse politiske partier og enkelte skribenter presenterer. Det kan blant annet være verdt å legge merke til at både BT og BA i flere lederartikler har tatt sterkt til orde for bybanen. Redaktører og politiske medarbeidere har den fordelen fremfor mange av oss andre dødelige at de kan sette seg grundig inn i bakgrunnsmaterialet og analysere sakskomplekset i et helt annet omfang enn vi kan. Her har altså begge byens dagsaviser falt ned på samme løsning, til byens beste: Bybanen må komme.

Jeg vil trekke frem tre faktapoeng:

1. Bybanen er en billig løsning. Noen har fått det for seg at bybanen vil bli et pengesluk. Dette er feil. Jeg vil våge påstanden at det grenser til løgn. For hva er alternativet? Alle regnestykker viser at en tilsvarende dekning av transportbehovet i Bergen og omegn de neste tyve-tredve årene ved hjelp av buss vil koste minst like mye, og det med et atskillig slettere resultat! Både samfunnsøkonomisk og med tanke på rene kroner og ører er faktisk bybanen den rimeligste løsningen. At det vil koste penger, er det ingen tvil om, men det vil altså alternativet også. Så hva er da det tredje alternativet? Å ikke gjøre noe som helst, selvsagt, og ende i et fullstendig kaos.

2. Bybanenettet. Mange motstandere har hengt seg opp i at bybanen "bare skal gå" til Rådalen og Flesland. Hvorfor skal vi som bor i Åsane og Fyllingsdalen betale for en bybane vi aldri vil få bruk for (som om det aldri var noen i Åsane og Fyllingsdalen som skulle til Flesland, Kokstad, Sandsli etc.)? Svaret er enkelt: Det er slik samfunnet fungerer. Vi betaler hele tiden for veitunneler og flytog på Østlandet, for motorveier fra Oslo til svenskegrensen, for broer og undersjøiske tunneler i Sunnhordland og på Sunnmøre; men vi personlig har ikke hele tiden bruk for det. Åsane skulle hatt sin bybane allerede på 1970-tallet, om ikke datidens bypolitikere hadde vært for tafatte. Akkurat i dag er det de søndre bydelene som har mest akutt behov for hjelp i trafikkaoset. At første byggetrinn går i den retningen, er følgelig helt naturlig. Senere vil banenettet til de øvrige bydelene komme som en naturlig følge, med vidtrekkende positive konsekvenser for Bergen og hele regionens fremtid.

3. Bilens rolle. Ikke alle som er for bybanen er ihuga motstandere av bilbruk. Jeg har selv tidligere i denne debatten påpekt at det er urealistisk i dagens situasjon å ville privatbilismen til livs. I de store bysentrene, som Oslo, Bergen og Trondheim, er det riktig nok ikke særlig praktisk å bruke bilen daglig lenger, men for mennesker som bor mer avsides til, i grisgrendte strøk eller i bysentrenes ytterkanter, har bilen en selvsagt rolle å spille. Slik infrastrukturen er i Norge i dag, og slik hverdagen er for mange mennesker, ikke minst dobbeltarbeidende småbarnsforeldre, vil bilen være et nødvendig og nyttig fremkomstmiddel i mange sammenhenger. Neste generasjon biler vil dessuten etter alt å dømme være så godt som forurensningsfrie. Problemet gjenstår likevel: I Bergen er det rett og slett ikke plass til alle bilene samtidig. Det hjelper ikke med miljøvennlige biler, om vi likevel blir sittende i kø med dem. Mange matpakkekjørere kunne med fordel tatt buss eller bane i stedet, hvis bare tilbudet var der. Det er blant annet derfor vi har fått det stort tenkte Bergensprogrammet, som i utgangspunktet alle partiene fra Høyre til RV står bak.

Som fast spaltist i BA, burde ikke Henrik Færevåg være ukjent med sjangeren "spissformulering". Likevel er det spissformuleringene mine han hele tiden henger seg opp i. Motargumentene hans blir bleke og blasse, og jeg lar meg ikke imponere særlig over de såkalte fakta han kommer på banen med.

Jeg siterer fra hans innlegg sist søndag: "Bergen som sentrum er i ferd med å kveles av biler. Vi må, fortere enn svint, bygge et fleksibelt kollektivt system som gjør at vi innenfor kort sikt kan gjøre sentrum mer eller mindre bilfritt. (…) For å få det til må det bygges minst fire felts vei inn til byen fra alle retninger, inkludert Arna gjennom Ulriken."

Den første delen av utsagnet er jeg selvsagt hundre prosent enig i. Men konklusjonen hans henger ikke på greip. Hvordan vil han "fortere enn svint" bygge "minst fire felts vei inn til byen fra alle retninger", når dette vil kreve planlegging, prosjektering og et omfang av eiendomsekspropriasjon som vil få det som skjer i kjølvannet av bybanen til å fortone seg som krusninger på sjøen. For hvor skal det bli av alle disse bilene? Hvis han virkelig vil gjøre Bergen til et gigantisk veikryss, et Los Angeles i miniatyr mellom fjellene, så er det dette han skal få til. Men sorry, Henrik! Dette tror jeg ikke du får selv de mest rabiate Frp-politikerne med på.

Valgkampen går mot slutten, og bergenserne skal snart gå til urnene. Valgets kvaler er store for mange. Men når det gjelder bybanen bør det ikke være så vanskelig. Man trenger hverken være sosialist eller sosialdemokrat for å støtte saken. Tre sentrale borgerlige partier i byen står like helhjertet bak bybanen som de sosialistiske partiene. De har forstått hva det gjelder: Bergens fremtid som et levelig bysamfunn.

Måtte alle byens velgere forstå hvor viktig dette valget er!

 

(BA, 10. september 2003, under tittelen "Bybanen en billig løsning")

 

Fakta

Utgivelsesdato: 2003