Gunnar Staalesen
Gunnar Staalesen  

 

Har utgitt romanene: Uskyldstider (1969), Fortellingen om Barbara (1971), 1900. Morgenrød (1997) 1950. High Noon (1998), 1999. Aftensang (2000);

kriminalromanene Rygg i rand, to i spann (1975), Mannen som hatet julenisser (1976), Bukken til havresekken (1977), Den femte passasjeren (1978), Din, til døden (1979), Tornerose sov i hundre år (1980), Kvinnen i kjøleskapet (1981), I mørket er alle ulver grå (1983), Knut Gribb tar Bergenstoget (1986), Svarte får (1988), Falne engler (1989), Bitre blomster (1991), Dødelig madonna (med Fredrik Skagen, 1993), Begravde hunder biter ikke (1993), Skriften på veggen (1995), Bergens mysterier (med Willy Dahl, Erling T. Gjelsvik og Bernhard Roggen, 1995), Som i et speil (2002), Ansikt til ansikt (2004),  Dødens drabanter (2006), Kalde hjerter (2008), Vi skal arve vinden (2010), Der hvor roser aldri dør(2012), Ingen er så trygg i fare (2014),  Storesøster (2016) og Utenfor er hundene (2018);

kriminalnovellesamlingene Hekseringen (1985) og De døde har det godt (1996);

barne- og ungdomsbøkene Vikingskattens hemmelighet (1990), Vikingskattens forbannelse (1992) og Vikingskattens voktere (1994), samleutgaven Vikingskatten (2006);

tegneseriealbumene De dødes dal (2004), Dødelig ekko (2005), Vintermassakren (2007), Hevneren fra Solbris (2008), Død mann sladrer ikke (2009), Isdalskvinnens hemmelighet (2011) og De syv (2012); juleheftene Varg Veums jul: Deilig er jorden (2013), Varg Veum: Spor i snø (2014 , Ung pike forsvunnet (2015), Stengte dører (2016) og samleboken Varg Veums vinterhistorier (2017);

de øvrige utgivelsene Regnbyen, Om solen, regnet, byen og bergenserne (med Stig Holmås m.fl., 1991),Varg Veums Bergen, En annerledes Bergensguide (1992), Blues for Amalie Jensen, Tekster fra Bergen (1995), Amalie Skrams verden (med Irene Engelstad og Liv Køltzow, 1996), Hundreårsboken, En håndbok til 1900, 1950 og 1999 (med Jo Gjerstad, 2000), Mordet på Michelsen (2005), På sporet av Bergen - Varg Veums by (med Augon Johnsen, 2007), Den tredje døde (2009) og Bryggen-mysteriet (2012), Da byen brant, Bergensbrannen 1916 (med Jo Gjerstad, 2015); Brennende gull (2018) og Uglen på loftet (2019);

teateroppførelser: Det er ikke mitt bord (kabaret, Den Nationale Scene 1978, Trøndelag Teater 1980, NRK/TV 1982), Knut Gribb tar Bergenstoget (musikal, DNS 1986), Vaskerelvens rose (bykomedie, DNS 1986, utgitt i bokform 1986), Fredag den 13. (kriminalmysterium, DNS 1989, utgitt i bokform 1990), dramatiseringen av Amalie Skrams Hellemyrsfolket (DNS 1992, utdrag utgitt i bokform under tittelen Arven, 1992); Sivert Skuteløs, fritt etter Amalie Skrams "To Venner" (DNS 1994, utgitt i bokform 1994), 1900. Maskespill og 1900.Maskefall (begge 2002),Tusen år er som i går (Bergen Byspill, 2005), 1900. Christian Molands hemmelige liv (Altona Teater, 2006, utgitt i bokform 2005), Falne engler (DNS, 2006), Begrav meg i Bergen (DNS, 2007, utgitt i bokform 2007), Peder Påske (DNS, 2011), Hellemyrsfolket (DNS, 2014);

medforfatter (med Per Bronken) på TV-serien Dumbo og Maskefjes, bygget over Rygg i rand, to i spann (1993), og (med Edith Ranum) på radioteaterseriene I mørket er alle ulver grå (1993), Tornerose sov i hundre år (1996), Svarte får (1998) og Bitre blomster (2002), (med Stig Ryste Amdam) på Bukken til havresekken (2005), bygget over bøkene ved samme navn, og selv forfatter til flere andre hørespill;

oversatt og utgitt (eller under utgivelse) i England, Danmark, Bulgaria, Sovjet, Sverige, Tyskland, Ungarn, Polen, Tsjekkoslovakia, Nederland, Belgia, Frankrike, Estland, Italia, Sveits, Finland, Færøyene, Hellas, Romania, Spania, Island, Brasil, Tsjekkia og Kina.

Litterære priser:

Rivertonprisen for beste norske kriminalroman i 1975 for Rygg i rand, to i spann;
bokhandlernes "Takk for boken"-pris 1989 for Falne engler;
Palle Rosenkrantzprisen for beste kriminalroman utgitt i Danmark i 1990 for Falne engler;
kaliberprisen for beste kriminallitterære verk i Sverige l99l for Falne engler;
Riksmålsprisen for barne- og ungdomsbøker 1994 for Vikingskattens voktere;
Rivertonprisen for beste norske kriminalroman i 2002 for Som i et speil;

Rivertonklubbens ærespris til Varg Veum i 2012; 

Grand Master, Svenska Deckarakademin, 2015;

Petronaprisen for beste nordiske krim oversatt til engelsk for Where Roses Never Die, 2017.

Litteratur:

Bibliografien Vargens Venn/dekrets - Gunnar Staalesen, En bibliografi av Odd Magnar Syversen (Bokmakeriet, 1994); Willy Dahl: Dødens fortellere (Eide Forlag, 1993); Biblioteksentralens forfatterportrett, ved Fredrik Wandrup (1996); Øystein Rottem: Norges Litteraturhistorie, Bind 8, Vår egen tid 1980-98 (Cappelen, 1998), s 101-108; Gunnar Staalesen: "Kunsten å leve med en seriefigur" i Under lupen. Essays om kriminallitteratur, red. Alexander Elgurén/Audun Engelstad (LNU/Cappelen Akademiske Forlag, 1995); Gunnar Staalesen, forfatterhefte (Biblioteksentralen, 2006); "Gunnar Staalesens kriminallitterære forfatterskap" (Hans H. Skei i Nordisk Tidsskrift 2/2015); "I mørket er alle ulver ensomme - Gunnar Staalesens kriminalromaner" (Nils Nordberg i Mørkets gjerninger, På sporet av det svarte bibliotek, Artikler 1971-2015, Bokvennen, 2016; Geir Kjell Andersland: Sviket mot barndommen, Om Gunnar Staalesen, Varg Veum og barnevernet - sannhetsvitner og hjelpere for forsømte og sviktede barn (Bodoni forlag, 2017).